根元2根源

ん・げんkon·gen2

N.
1 Ursprung m m; Quelle f f; Wurzel f f; Herkunft f f.
2 Ursache f f.
Ableitungen
  根源的 |
grundlegend; prinzipiell.
Zusammensetzungen
 
  根源悪 |
Philos. radikales Böse n n (bei Kant).
Gebrauchsbeispiele
 
  諸悪の根源 |
Wurzel f f allen Übels.